Etablert 1896
Opphørt 1984
Hermetikkindustrien, en spennende del av industriutviklingen på Smøla
Av Rannei Botten
Ble etablert i 1896. Ludvig Frøseth drev fiskemottak i en brygge på Oterholmen i noen år før han flyttet virksomheten til Kattholmen. Oterholmen var i sin tid et gammelt handelsted som ligger nordøst for Kattholmen. I 1896 bygslet Ludvig Frøseth tomt på den til da ubebodde Søndre Kattholmen. Der bygde han bolighus, brygge og en liten kai. Et hus for landhandel ble også bygd.
Ludvig Frøseth var en av de første på Smøla som begynte med oppkjøp av fersk fisk, som han sendte, nedlagt i is, med rutebåten til Kristiansund, Bergen og Trondheim. Dette var praktisk mulig i og med at Kattholmen lå så og si midt i Trondheimsleia. Is til nedising av fersk fisk ble tatt opp av en brønn på holmen om vinteren. Iskvern ble kjøpt inn og isen kvernet opp og lagret i et godt isolert hus, ishuset.
Bergene på Kattholmen ble etterhvert ryddet og det ble tørket klippfisk der. Fiskehjeller ble også satt opp. Ludvig Frøseth dro sammen med Karl Karstensen som var skipper og eier av egen skute, til nord-Norge i vintersesongene for å kjøpe opp fisk. Fisken ble saltet ombord i seilskuta og fraktet til Kattholmen for tørking og bearbeiding til klippfisk. Fisken ble eksportert videre til Portugal.
Kasser med iset fisk, kasser med levende krabbe, post, gods, passasjerer og kyr, ble rodd ut i leia der dampbåten stoppet for ekspedering. To føringsbåter ble kjøpt inn til dette bruket, en på 20 fot og en på 25 fot, begge var brede båter med kraftig garnering mellom spantene. De kunne roes av 2-3 mann. Disse båtene ble kalt «Litj jekta» og «Stor jekta».
Kattholmen ble etter hvert et trafikalt knutepunkt. Etter at den nye dampskipskaia ble bygd i 1930 var det slutt på den tungvinte og væravhengige ekspederingen fra føringsbåtene. Kattholmen fikk faste anløp av dampbåten som gikk mellom Trondheim og Kristiansund tre ganger i uka. Dampbåten, som gikk rundt Smøla og til Kristiansund, hadde også anløp på Kattholmen. Det var mye folk og røre på holmen i disse årene.
Sønnen Magne Frøseth satte i 1931 i gang med hermetisk nedlegging av krabbe. Det ble innkjøpt og montert krabbekoker, autoklave og falsemaskin. Dette var før elektrisiteten kom og falsemaskinen ble drevet av en stasjonær motor med reimdriftoverføring. Autoklaven og krabbekokeren var oljefyrt. Dette ble en lønnsom bedrift i mange år. I sesongene arbeidet 15-18 personer i hermetikkfabrikken, de fleste var jenter fra øyene omkring. Noen dro til og fra Kattholmen hver dag, mens andre bodde på hybler som var innredet i andre etasje i brygga. Det tidligere ishuset på holmen ble også innredet som hybelhus.
Det ble i årene 1931-1974, i tillegg til krabbe og reker, hermetisert fiskekaker, fiskepudding og fiskeboller.
Magne Frøseth døde tidlig og det var broren Leif Ivar som tok over driften av fabrikken på holmen. Etter krigen fikk vi en økonomisk opptur i Norge. Elektrisk kraft ble ført over sundet fra Kyrhaug. Med elektrisk kraft tilgjengelig, ble den gamle falsemaskinen med stasjonærmotor byttet ut med en elektrisk drevet falsemaskin. Kompressor til bruk i hermetikkproduksjonen ble også installert.
Etter hvert tok sønnen Ludvig Frøseth over og fortsatte driften. Hermetikkdriften ble avsluttet i 1975, da var det ikke lenger lønnsomt å drive. Etter at det var slutt med hermetisk nedlegging av krabbe fortsatte firmaet å ta imot krabbe for videreforsendelse til Alnes Canning i Kristiansund. Dette pågikk helt fram til 1983. I 1984 var det slutt for Firmaet L Frøseth. Etter nesten 90-års drift ble Kattholmen fraflyttet.
Kilde: Nordmøre museums årbok 2012